Historisk fisk truet

I innsjøen Bandak og elva Tokkeåi lever en ørretbestand med en lang og spennende historie. En ørret som har støtt på mange hindringer og som mange har sterke følelser for.

Storørret som gyter i elva Tokkeåi. Produsent: Arnt Mollan 2012 - mollanmedia.com.
EP04 Vasskrafta bygger landet

Fra sjøørret til storørret

Naturen omkring Tokkeåi er mektig. Fjellsidene strekker seg 1000 meter over elva der den renner gjennom dalen. Ned mot elvemunningen flater terrenget ut før Tokkeåi renner ut i innsjøen Bandak. Fosser, stryk og muligheten til å samle mye vann gjorde at vassdraget var egnet til kraftutbygging.

Gammelt bilde av mann som viser frem en stor ørret
Storørreten i Tokke kan veie opp mot 15 kilo og er ofte 15 – 20 år gamle. Foto: Hans Christensen.

Under forrige istid var isen så tung at Bandak lå ved havnivå. Etter hvert som isen smeltet reiste grunnen seg, og sjøørreten i vassdraget ble derfor «fanget» og utviklet seg til storvokst innlandsørret. I dag er Bandak en av de dypeste innsjøene i Norge. I slike kalde og dype innsjøer vokser fisken sent, men kan oppnå en imponerende størrelse.

Den korte, kraftige formen, samt den usedvanlige styrken, kjennetegner storørreten. Disse særtrekkene var fordelaktige da fisken skulle svømme motstrøms opp elvedalene og forbi landemerket «Helveteshylen», slik den kunne før vannkraftutbyggingen.

Gammel konsesjon med få miljøtiltak

Ved utbyggingen av Tokkeanlegget på 1950-60-tallet var det få som tenkte på storørreten og hvilke behov den hadde. Landet trengte kraft, og hensynet til natur- og miljøverdier ble lite vektlagt. Det meste av vannet i elva ble lagt i rør og fiskenes livsvilkår ble derfor betydelig endret. Når store deler av elva tørrlegges, dør også den vesle fisken niøye, som er den viktigste maten til storørreten.

Ifølge forskere og fiskeentusiaster trenger ørreten også bedre gyteplasser. Det finner den på oversiden av fossen «Helveteshylen». Problemet er at senkning av vannstanden ved kraftutbyggingen har gjort fossefallet så høyt at fisken ikke lenger kommer over.

Det er stor uenighet om hvor mye vann som må renne utenom kraftturbinene. Kommunene Tokke og Vinje har et ønske om at det slippes fem ganger mer vann i vassdraget enn det kraftbransjen har foreslått. Kravet fra kommunene er fem prosent av totalproduksjonen slik at Statskraft kan sitte igjen med 95 prosent.

«Vi ønsker at det bygges en fisketrapp slik at ørreten kommer opp den høye fossen, samt at vannføringen i Tokkeåi holdes på et nivå slik at det blir gode oppvekstforhold der.» Jarand Felland, ordfører Tokke kommune, 2017

Håp i hengende snøre - endringer i konsesjonen?

Nå kan det likevel være håp i hengende snøre! Et stort samla påtrykk fra Tokke- og Vinje kommune har ført til at Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har revidert konsesjonsvilkåra for reguleringene i vassdraget, og foreslått flere endringer.

Ett av forslagene er å bygge en fiskepassasje i «Helveteshylen» og et annet er innføring av minstevannføring hele året fra Vinjevatn til Tokkeåi. Disse tiltakene vil kunne åpne for åtte kilometer med nye mulige gyte- og oppvekstområder ovenfor fossen. Slik sett er de viktige bidrag for å sikre en levedyktig storørretbestand skriver NVE i sin utredning. NVE sendte i februar 2021 sin innstilling til Olje- og energidepartementet som avgjør saken.

Bilde som viser fangst av mange store ørreter som henger ned fra en stor stokk
Gamle, historiske bilder forteller om et eventyrlig fiske og gode fangster av storørret. Foto: Endre Brattestå.

Hva som vil skje med storørreten er fremdeles uklart. Blir tiltakene gode nok slik at denne viktige bestanden overlever? Vil elva kunne få tilbake noe av sin fordoms prakt som da engelske lorder ferierte her for å fiske storørret på 1800-tallet? Bare tiden vil vise.


Utforsk Kraftlandet